Hvordan lære med PC?

I dag startet jeg dagen på jobb med å undervise noen håpefulle andreårs studenter i kjemi. Det begynte med en 5 minutts video om vakre kjemiske reaksjoner, vist på lerret fra min bærbare PC via projektor i taket. I løpet av dagens økt på 90 minutter brukte jeg ellers PC til å vise noen oppgaver som elevene skulle løse, vise noen figurer vi brukte til å diskusjon og å føre fravær. Noen av elevene brukte PC til å føre inn notater (og kanskje også sosiale nettverk i friminuttet), mens andre ikke hadde PC åpen i det hele tatt i løpet av de 90 minuttene.

Jeg tviler på den bruken av IKT som verktøy som jeg la opp til i dag var det som bidro til å øke elevenes læring ved hjelp av IKT som verktøy, men forhåpentligvis bidro den til å øke deres kunnskap om kjemi likevel.

Nils Ole Nilsen sa på forelesningen om digital skole på 4. samling for kull 5 på rektorskolen i Tromsø, at vi bør fokusere mer på hvordan vi kan bruke IKT til å fremme elevenes læring, og mindre på bruken av IKT som informasjonskilde. Jeg er enig i dette, men kjenner selv veldig på kroppen når jeg står i klasseromme, at det siste er det som er enklest å få til. Noe av grunnen til dette tror jeg er at det krever mer både i form at tid til planlegging, og ikke minst nok kunnskap om de ulike verktøyene og arbeidsmåtene en ønsker å ta i bruk, hos den som skal formidle dette til elevene.

Tidsperspektivet er kanskje det som kjennes best på kroppen. Det kreves tid og rom til å finne frem til de rette verktøyene, få testet dem ut slik at du som lærer er trygg på bruken før du skal møte elevene, lage og kvalitetssikre ett undervisningsopplegg du tror vil fungere. Vi som ledere er kanskje ikke flinke nok til gi den tiden som kreves til planlegging og innarbeiding av gode undervisningsopplegg. Og vi legger kanskje i liten grad til rette for at lærere kan bruke tid på innlæring i arbeidstiden på skolen. Dette fører oss inn i en sirkel der å ta i bruk IKT for å fremme elevers læring i stor grad blir opp til lærere med spesiell interesse for IKT, og ikke noe som faller naturlig for alle lærere på en skole.

Jeg vet at jeg selv har ett stykke igjen for å nå målet, om at mest mulig av bruken  av IKT i egne undervisningsøkter skal fokusere på å øke elevenes læring, og ikke bare se på PC og internett som en informasjonskilde. Og det er kanskje det å bli bevisstgjort dette som er det første viktige steget.

IKT og eksamen

Det er interessant å sitte vakt under heldagsprøve på egen skole, ikke kommer du bare nærmere flere av elevene, men det bringer frem en del refleksjoner rundt bruk av IKT og eksamen. Alle elevene sitter og jobber i herdig med oppgavene sine, og nå når klokken er passert 1030 har de også PC åpen foran seg og skrivebordet fult av bøker, notater og andre lovlige hjelpemiddel.

I årene etter kunnskapsløftet har det vært en stor utvikling på eksamens fronten, og særlig i realfag har det vært store endringer. De fleste skriftlige eksamener i ulike realfag er i dag to-delt. På del 1 kan elevene ikke benytte noen hjelpmiddel, mens de på del 2 kan benytte alt av hjelpemiddel uten kommunikasjon og internett. I andre fag utenom realfag kan de benytte alt av hjelpemidler under hele eksamen, selvfølgelig heller ikke her internett og kommunikasjon.

For oss som skole har dette medført store endringer i hvordan vi må tenke rundt gjennomføringen av eksamen. Og det har gitt oss nye utfordringer vi kanskje ikke hadde tenkt på tidligere.

Ett er at vi må kunne sikre kontroll med at elevene ikke jukser. Her har vi fått programer som Ephorus (verktøy for plagiatkontroll, se www.ephorus.com) som skal sikre at sensor har kontroll på at det elevene leverer er deres eget arbeid. Dette kan også benyttes av faglærere i den daglige undervisningen, men vi ser at brukerterskelen er for høy for noen av våre lærere.

I matematikk er det fra og med i år krav om bruka av digitale verktøy på datamaskinen (graftegner og CAS: Computer Algebra Systems) for å løse oppgaver i del 2 under eksamen. Dette setter store krav til elevenes kompetanse i å bruke verktøyene slik at de kan levere kvalitetssikrede besvarelser som er lesbar for sensor. Det holder ikke at de kan lagre grafen i det verktøyet de bruker, men de må kunne overføre dem til andre dokumenter med rette filformater for innlevering. Her er det faglærer som må gi elevene opplæring og sikre at det har nok kompetanse til dette. Igjen avhenger det at vi som skole kan gi våre lærere den nødvendige kompetansen til å mestre dette.

Et annet område vi får utfordringer når det gjelder avviklingen av eksamen, er i forhold til IKT kompetansen hos våre eksamensvakter. Vi kan ikke bruke lærere på skolen som vakter, da vi må ha nøytrale vakter som ikke kjenner elevene. Alle elever skal i følge reglementet til UDIR i størst mulig grad kunne lever sine besvarelser i deres digitale innleveringsystem. Vi har i flere år benyttet oss av pensjonister som vakter, men vi opplever at brukerterskelen for å sikre at elevene får levert sin besvarelse korrekt, nå begynner å bli så stor at det setter større krav til IKT kompetanse enn det mange av dagens vakter har. De har begynt å takke nei til jobben, da de ikke har høy nok IKT-kompetanse til å mestre oppgaven.

I tillegg kommer selvsagt utfordringer i form av strømtilgang, lagring av digitale oppgavebesvarelser i 3 år, scannemuligheter i eksamenslokalet, tilgang til internett som er ustabilt og bryter sammen, virus som infiserer filene som eleven leverer, men dette får bli et annet innlegg.